Oljebestandighet er en avgjørende egenskap for gummimaterialer. Gummipakninger brukes ofte i ulike oljeholdige miljøer, noe som gjør oljeresistens til en viktig parameter. Oljemotstanden varierer imidlertid mellom forskjellige gummimaterialer, som beskrevet nedenfor.
Drivstoffmotstand
Fluorrubber (FKM) og fluorsilikongummi (FMVQ) viser best motstand mot fyringsoljer. Kloroprengummi og klorert polyetylengummi (CPE) viser dårligst motstand. Drivstoffmotstanden til nitrilgummi øker med økende akrylonitrilinnhold. Klorhydrin gummi har bedre drivstoffmotstand enn nitrilgummi.
Blandet drivstoffmotstand
Fluorsilikongummi (FMVQ) og fluorgummi (FKM) viser best motstand mot blandede fyringsoljer. Akrylgummi viser dårligst motstand mot blandede fyringsoljer. Den blandede drivstoffmotstanden til nitrilgummi øker med økende akrylonitrilinnhold. Fluorgummi med høyt fluorinnhold viser bedre stabilitet mot blandet brensel.
Motstand mot surt oksiderende drivstoff
For surt oksiderende drivstoff kan hydroperoksidene i disse drivstoffene forringe ytelsen til vulkanisert gummi. Derfor er nitrilgummi og klorhydringummi som vanligvis brukes i drivstoffsystemer utilstrekkelig for lang-bruk.
Bare fluorerte elastomerer som fluorgummi FKM, fluorsilikongummi FMVQ, fluorert fosfoniumnitrilgummi og hydrogenert nitrilgummi viser bedre ytelse.
Vanlige nitrilgummiblandinger kan ikke fungere i lengre perioder i sur bensin ved 125 grader Celsius. Bare nitrilgummi som bruker kadmiumoksid-aktiverte lav-svovelgivere og silika som primære råvarer kan gi god motstand mot sur bensin. Økning av akrylnitrilinnholdet kan redusere permeabiliteten til sur bensin.